Du har antagelig lest i diverse aviser at det skal opprettes to ølmonpol i regi av Vinmonopolet. Dette er på sett og vis både rett og feil. Det er feil fordi det ikke skal opprettes noe nytt og fordi det ikke skal lages egne utsalg for øl. Det er rett fordi Vinmonopolet jobber med hvordan det skal satse på øl og i den sammenheng har utpekt en butikk i Trondheim og en i Sandnes til å teste ut det konseptet de har mest tro på.

Bakgrunnen for denne økte satsingen på øl er selvsagt veksten i salg av øl gjennom Vinmonopolet. Med unntak av alkoholfritt, har øl vært Vinmonopolets raskest voksende varegruppe de siste årene. Salget i 2015 var for eksempel 3,5 ganger så stort som i 2006, men samtidig flatet veksten ut i 2015 og var da «bare» på 12,5 prosent, mot over 20 prosen i årene før. Om dette skyldes at Vinmonopolet ikke helt klarer å henge med og tilby godt nok eller andre ting vil kun tiden vises, men nå gjør i alle fall Vinmonopolet konkrete tiltak for å gjøre ølet mer tilgjengelig.

Valget av Trondheim og Sandnes var neppe tilfeldig. Spesialbutikkene, som er etablert i noen få byer, er i stor grad en konstruksjon for å tilby sjeldne viner og det dyreste brennevinet, mens Trondheim i stor grad fikk sitt på grunnlag av ølinteressen i byen. Kvadrat i Sandnes er også i en særstilling, i og med at ølutvalget ble holdt igjen da spesialutsalget ble flyttet til sentrum. Dette valget skyldes i stor grad butikksjefenes interesseområder, men denne ordningen har likevel fungert som en form for pilot for spesialutvalget for øl i en annen butikk enn spesialutvalget for vin og brennevin.

Selve ordningen, som først ble offentlig beskrevet i Vinbladet 01/16, er såkalt shop-in-shop. Dette er noe en gjerne kjenner fra større varehus i utlandet og det fungerer, som navnet tilsier, som en egen butikk på et klart avgrenset område i en større butikk. Her vil en finne øl som behandles slik øl bør behandles og blant annet kjøleskap med innlasting fra baksiden. Utvalget er omtalt til å være rundt 400 varianter og det loves jevnlig utskifting; hver 14. dag har vært nevnt. Det understrekes også at utvalget skal være satt sammen slik at all med litt ølinteresse finne noe som passer dem. Opplæring er ikke omtalt, men vi tar den nærmest som en selvfølge at den blir spisset for dem som betjener denne delen av butikken, i tillegg til at ansatte med ølinteresse blir prioritert for jobber her.

Ryktene om at Vinmonopolet skal opprette helt egne utsalg for øl ser ikke ut til å dø. Etter det vi skjønner er kilden til disse ryktene uklar beskrivelse av konseptet som er beskrevet over og ikke minst et konkret problem på Grünerløkka. Der har en rett og slett problemer med å finne passende lokaler til å huse en slik ordning og har derfor åpnet for en egen ølbutikk like i nærheten av den eksisterende butikken. Dette vil i så tilfelle være et unntak og ikke standarden for resten av landet.

Artikkelen Vinmonopolets ølsatsing er hentet fra Ølportalen.

Ole Petter Ramsvatn var fått for vane å vinne Norbryggs hjemmebryggerkonkurranse «Publikums Favoritt». Lørdag kveld stakk han igjen av med seieren med totalt 166 stemmer, over 50 stemmer foran neste plass på listen. Denne gangen vant han med en Westvleteren-kopi som er lagret i seks år på flaske.

– Etter seieren i fjor, sa jeg spøkefullt at neste års vinnerøl allerede var brygget, sier Ramsvatn til Ølportalen. Den spøkefulle kommentaren skulle vise seg å slå stikk. Ølet som gikk av med seiren ble brygget i januar 2010. Ramsvatn peker nettopp på tålmodighet som en årsak til suksessen han har hatt i konkurransen.

– Tålmodighet og respekt for råvarene er viktig. Med det viktigste av alt er å ha kontroll på gjæringsprosessen. Mange hjemmebryggere investerer mye i utstyr for å kontrollere meskingen, men det er på langt nær like viktig som gjæringen. Jeg har satset på utstyr for å ha full kontroll på det prosessen etter brygging. Da sikter jeg til gjæringstemperatur, gjærmengde, lagring til og med tapping, forteller Ramsvatn.

Tidfeldig med vellagret

Vellagrede øl har blitt en tradisjon for Ramsvatn. I fjor vant han med et øl som var lagret i fem år, mens han for to år siden vant med et øl som var lagret i tre år. Det er imidlertid en tilfeldighet at han startet seiersrekken med et lagret øl. Da han skulle velge ut øl før Publikums Favoritt i 2014, var han ikke fornøyd med ølet han hadde brygget til konkurransen. Han tok derfor en titt på hva han hadde på lager og fant en tre år gammel julebokk som han tok med seg. For hjemmebryggere som ønsker å prøve seg på lagring av øl, anbefaler Ramsvatn å brygge kraftige øl med lite humle. – Ølet må ha høy alkoholprosent, og det er maltet som må bære ølet hvis det skal lagres lenge, forklarer han.

Saken fortsetter under bildegalleriet.

I år er seieren ekstra spesiell. For første gang får vinneren av «Publikums Favoritt» muligheten til å brygget vinnerølet hos Haandbryggeriet i Drammen. Om vi må vente hele seks år på å smake resultatet av årets vinnerøl, vil tiden vise. – Jeg ser frem til å brygge ølet mitt hos Haandbryggeriet. Hvorvidt de ønsker å lagre ølet i «årevis» er opp til dem, sier Ramsvatn spøkefullt.

God kvalitet

Årets «Publikums Favoritt» samlet over 1000 publikummere og hjemmebryggere på Bryn i Oslo lørdag kveld. Mer enn 100 øl ble servert, og det var god stemning og godt engasjement blant publikum. Arrangørene var også godt fornøyd med arrangementet.

– I år har vi satt alle rekorder som er mulig, både når det gjelder publikummer og antall øl. Arrangementet har også gått på skinner hele veien, sier Ken Robin Ruud til Ølportalen. Han er også godt fornøyd med ølet bryggerne har tatt med seg til konkurransen. –Kvaliteten på ølet har vært veldig bra, og det har vært få øl som har hatt preg av bryggefeil eller smakt dårlig, forteller han.

Under årets arrangement var det både en rekke hjemmebryggerveteraner, og en god del nye hjemmebryggere. Mange var også med på konkurransen for første gang. Blant de nye var Marianne Omdahl og Stein Kristian Dahl. De stilte med to øl – en amerikansk humlet saison og en kirsebærporter – og deres saison, som ble illustrert med en grafikk av presidentkandidat og miliardær Donald Trump, endte opp på en solid tredjeplass i konkuransen.

– Vi var inspirert av et øl som heter «Silly Saison». Vi endret oppskriften totalt og brukte mye amerikansk humle, og da ble navnet naturlig nok «Silly Americans Saison». Det falt da naturlig å bruke Trump, sa Omdahl til Ølportalen.

I en tidligere utgave av artikkelen stod det at Oslo Amatørbryggerlaug vant standkonkurransen. Korrekt vinner av standkonkurransen er Kristianiastudentene. Feilen er nå rettet.

Artikkelen Hattrick til Ramsvatn er hentet fra Ølportalen.

Denne uken kom det en nyhet som fikk både trøndere og ølnerder til å hoppe i stolen. Bergens- og Sarpsborgbaserte Hansa Borg Bryggerier (HBB) har kjøpt 50 prosent av aksjene i Trøndelags største bryggeri, Austmann. Et bryggeri startet av tre unge menn med penger fra tre gamle damer er plutselig en del av landets nest største bryggeriselskap.

Vi som har sett hvor mye innsats de tre unge mennene har lagt inn for å få bryggeriet i gang skjønte etter litt betenkningstid at de har behov for kapital for å komme seg videre, men hva ser Hansa Borg for seg å få ut av dette kompaniskapet? Vi tok kontakt med direktør i HBB, Lars Midtgaard, for å få noen svar.

Saken fortsetter under bildet

Hvorfor valgte dere å gå inn i nettopp Austmann?

– Av flere grunner, men først og fremst på grunn av de dyktige gründerne og deres personligheter. Da jeg traff gutta i Tyskland tidlig i 2015 skjønte jeg raskt at her var det mye substans. Uten de unike egenskapene til Vinko, Thomas og Andres hadde ikke dette vært uaktuelt. Vi er overbevist om at det vil komme en eller annen form for avskalling i bransjen, og derfor er det viktig å skille seg ut. Gründerens engasjement har vært avgjørende for den raske veksten, og retningen og profilen de har valgt for Austmanns produkter er unik. Vi så tidlig at Austmann var en av flere som hadde det som skulle til for overleve på lang sikt.

Videre var vi opptatt av å vokse utfra en region der vi har begrenset tilstedeværelse. Danske Carlsberg dominerer tross alt trøndelagsfylkene. Og til slutt; vi har virkelig tro på «craftbeer», og investeringen i Nøgne Ø, som vi så langt vurderer som vellykket, har gitt oss lyst på mer.

Gir de 50 prosentene dere kontroll over Austmann eller behodles denne av grunnleggerne?

– Dette er et 50/50 partnerskap. Riktignok er det HBB som utpeker styrets leder, men vi har i forkant inngått en avtale som krever 2/3 flertall for alle viktige beslutninger i selskapet, og definert disse. Med andre ord må vi være enige om avgjørende forhold knyttet til Austmann Bryggeri AS.

Vil Austmann stå fritt til å produsere de variantene de ønsker eller vil det nye styret setter føringer for dette?

– Ja, bryggeriet står fritt til å produsere de variantene de ønsker.

Planlegger dere å ta Austmann inn i deres egen distribusjon for dagligvare og HoReCa?

– Austmann har en salgs- og distribusjonsavtale med Beer Enthusiast, og denne forholder vi oss selvsagt til. Hva fremtiden bringer er for tidlig å si, men vi er opptatt av å opprettholde en god relasjon til alle  nåværende samarbeidspartnere. Det som er viktigst på kort sikt er å legge til rette for økt produksjonskapasitet slik av kan vokse videre. Det er her skoen trykker.

Vil andre tilsvarende oppkjøp bli vurdert i tiden fremover?

– Vi er opptatt av å vokse i lønnsomme segmenter og å styrke vår profil som en regionalt forankret, norsk bryggerikonsern. Vi er overbevist om at «craftbeer» vil bli vesentlig større i Norge de neste 5–10 årene. Derfor utelukkes det ingen ting!

Ølportalen har også hatt kontakt med Austmann om oppkjøpet. Den artikkelen kommer senere i dag.

Artikkelen Hansa sulten på mer håndverksøl er hentet fra Ølportalen.

Dersom du er en av dem som lurer på hvorfor de tre grunnleggerne av Austmann solgte halve selskapet til Hansa Borg Bryggerier, vil du antagelig finne et par svar i dette intervjuet vi gjorde med Thomas Sjue. Antagelig finner du ut at det å drive bryggeri ikke er så lystbetont som en kan få inntrykk av når en treffer disse tre unge mennen blide og fornøyde på festivaler eller i andre ølrelaterte sammenhenger.

Var det dere som kontaktet Hansa eller kontakte de dere?

– Austmann ble kontaktet av Hansa Borg Bryggerier høsten 2015. Austmann har i over ett år sett på muligheten for en utvidelse av kapasiteten, vi så tidlig at vi kom til å nå kapasitet i løpet av 2016, og egentlig er vi for alle praktiske formål på kapasitet allerede. 

Hvorfort valgte dere å gå kompaniskap med nettopp Hansa Borg Bryggerier?

– Med tanke på at vi allerede er på kapasitet er vi egentlig alt for sent ute med en ekspansjon, allikevel tok vi oss god tid i samtalene med både Hansa Borg og andre potensielle aktører – nettop fordi dette er et så definerende veivalg. Det Hansa Borg tilbyr, som de andre alternativene ikke kunne tilby, er kjernekompetanse på brygging, logistikk, marked og salg.  Og det er nettop denne typen kunnskap Austmann har behov for i det neste steget og det er de rasjonelle argumentene som veier for Hansa Borg. 

– Når det er sagt er det også en betydelig verdi-komponent her, Hansa er norsk-eid av fire søstre fra Sarpsborg. Deres visjon for selskapet er en de-sentralisert produksjonsstruktur hvor bryggeriene får leve og utvikle seg selv med sin stedegne kunnskap. De tar vare på arbeidsplasser, lokal verdiskapning og lokal bryggekultur. Dette var av avgjørende for oss i Austmann, det er uinteressant for oss å være en del av et system som bygger ned og legger bryggerier brakk. Og – ikke minst  – at vi skulle få lov til å fortsatt være Austmann.

Er dere alle like entusiastiske for dette?

– Nei, Vinko har vært muggen i hele dag!

– Nei, fra spøk til alvor; vi er alle like entusiastiske for dette. Austmennene gjør ingen store avgjørelser uten at vi er enige. Vi har tross alt bare èn skute, og hverandre. Vi må lytte til mannskapet og være enige når vi setter seil.

Hva mener dere dette kan gi av fordeler for Austman?

– Det å være backet av en solid aktør som Hansa Borg gir mange fordeler. Noen av de viktigste er tilgangen på kompetansen til en bedrift som har holdt på i flere år enn austmennene har levd til sammen. Ikke minst vil vi få hjelp til å avlaste litt på produksjonssiden, der har vi i dag utfordringer med å levere nok av visse kvaliteter – det gjør at vi får mindre rom for morsomme ting som fatprogrammer og samarbeidsbrygg. Og det er jo nettop det kreative og nyskapende vi har lyst til å holde på med. Vi er gjennomstolt av kjerneporteføljen vår, og ingenting endres, men å få hjelp til leieproduksjon på for eksempel dagligvareøl som Onkel i Amerika, Utpå, Amber, Kaffeporter og Juleøl vil være en betydelig avlastning for bryggerne, inntill det nye bryggeriet står klart.

Vil dette få følger for nåværende samerbeidspartnere?

–Vi har i dag et godt og tett samarbeid med Beer Enthusiast og forholder oss til kontrakten med dem. Samtidig er begge parter ute etter fornuftige og bærekraftige løsninger som vi alle kan leve med. Vi er i alle fall ikke bekymret for samarbeidet med dagens partnere.

Har dere konkrete planer for nytt bryggeri eller er det en prosess som starter nå?

– Et nytt bryggeri skal etter planen stå klart i løpet av 2017. Det er alt vi kan si for øyeblikket.

Enkelte ølnerder vil antagelig reagere negativt på dette. Har dere en kommentar til disse?

– Vet du, dette er en tøff nøtt. Jeg skulle gjerne satt meg ned med hver og en av dem og fortelle dem hvordan det er å drive et håndverksbryggeri, sånn på ordentlig.

– Anders, Vinko og jeg har levd på eksistensminimum i snart fire år. Vi har lånt penger av venner og familie for å kunne drive egne liv. Ofret tid med familie og venner; ferier har det bare vært å glemme. Endeløse dager og bekymringer, læringskurver bratte som fjell og ting som går i stykker – hele tiden! Resten av mannskapet har jobbet som helter i åresvis, de sier aldri nei og de stiller alltid opp. På dugnad som på arbeid. Det er ikke slik som mange tror at man bare kan starte et bryggeri, også forsvinner varene fra lager av seg selv, man skal kjempe for hver liter solgt. 

– For vår del fikk vi tidlig fart på volumet, og veksten har vært meget smertefull. Husk, Austmann Bryggeri ble startet med 1,5 millioner kroner. Det er ingenting! Dagligvareporteføljen vår har stor vekst og vi ser at denne vil sakte men sikkert ta over store deler av kapasiteten vår. Og det er moro! Men, vi startet ikke Austmann for kun å brygge 4–7 forskjellige øltyper, vi startet fordi vi ønsket å utforske, prøve og feile. Jobbe og lære sammen med andre bryggerier, andre håndtverkere og reise og oppleve hvordan andre bryggerier løser sine utfordringer. 

– Uten denne ekspansjonen ville vi fått meget store utfordringer med å gjøre noe annet enn å levere til dagligvare og HoReCa, vi ville blitt et veldig kjedelig bryggeri som gjorde maks syv ølstiler. Fordi disse ville spist opp hele kapasiteten. En partner som Hansa Borg kan tilby umiddelbar avlastning, et rammeverk vi kan vokse i, solid fagkunnskap på brygging og andre kategorier nevnt over. Med Hansa Borg vil vi kunne gjøre alt det kreative og lite profitable, vi kan fortsette pilot-prosjektene våre. Vi kan fortsette å utvide «I samme båt»-serien, hvor vi nå lanserer øl med De Molen, Kaapse Brouwers og Brussels Beer Project. Vi vil fortsette å utvikle andre produkter for både dagligvare og HoReCa. Fortsette med fat-prosjektet vårt. Fortsette testing av nye bryggeteknikker. Fortsette samarbeidet med håndverkere fra andre bransjer, som f.eks kaffe, sjokolade og krydder. Jeg tror at selv de mest standhaftig vil se at  Austmann ikke blir et mindre kreativt og innovativt bryggeri i et partnerskap med Hansa Borg Bryggerier. Tvert i mot.

– Og for de som fremdeles tviler, jeg sier som Gabrielle; ring meg.

Les også artikkelen om Hansa Borgs oppkjøp i Austmann.

Artikkelen «Vi har levd på eksistensminimum i snart 4 år» er hentet fra Ølportalen.

Sagene bryggeri – og Henning Thoresen – var i fjor vår norsk bryggeriverdens enfant terrible: De la seg ut med «alt og alle». I tillegg registrerte Thoresen endel varemerker i 2015. Faktisk så mange at det ble norsk årsrekord og fikk det til å blippe på radaren til e24.no.

«Varemerketrolling» var den kortfattede kommentaren fra Lars Marius Garshol, og det er en nærliggende forklaring. Verbet «to troll» er engelsk for «å pilke», og ved å reservere seg en rekke varemerker som det er sannsynlig at noen andre tenker på eller kan komme til å ønske å bruke, så kan man senere selge det videre til fortjeneste. Dersom du tenker på et nytt produkt, er internettdomenet og varemerkerettighetene noe av det første du bør skaffe deg. Derfor er det vanskelig å forhåndsdømme noen for varemerketrolling, siden vi ikke vet om Sagene og andre Thoresen-firma kommer med noen dusin nye øl. Og selv om vi med tid og stunder får fasiten, så er det bare Thoresen selv vet om det var en reell intensjon om å brygge dem eller ikke.

Men det finnes en alternativ forklaring. Han har bare registrert varemerker han kanskje tror at han kan komme til å trenge, men uten særlig mål og mening, og over en lav sko. Når jeg ser på hva som er registrert, er det ikke typisk trolling. Dessuten har de fått temmelig direkte avslag på mange av dem – så det ville være inkompetent trolling.

Hvilke varemerker dreier det seg om? Og hvorfor skal vi bry oss? For det første er varemerker en måte å hegne om en intellektuell eiendom. Når Sagene eller Thoresen har plantet sitt bryggerimerke på bestemte ølnavn, er det relevant for andre bryggerier å vite om hva som er blitt «no trespassing». Dernest kan en samling av så mange varemerker kanskje fortelle oss noe om hva Sagene tenker om fremtiden.

La oss først søke på Sagene bryggeri hos Patentstyret (beklager, jeg får ikke til å dyplenke til søkeresultatene, så leserne for skrive inn søketeksten selv). Da finner vi ni varemerkesøknader.

Dette ser ikke så ille ut. Rett nok har Sagene vært kreative, men de to varemerkene de har fått innvilget er bryggeriets navn sammen med logoen deres (og det skulle jo bare mangle), og «Oslofjord». Riktignok har fakturaen blitt returnert av Postverket med beskjed om at ny adresse var ukjent – hvordan klarer man å søke om registrering av varemerke med ugyldig adresse? Men Patentstyret har vært hyggelige og sendt det på ny pr e-post.

Her er klasse 32 mineralvann og øl, mens klasse 33 er alkoholholdig drikk utenom øl. Vi ser at de har forsøkt å registrere «julebock». Merk at dette ikke er «Sagene julebock», men bare «julebock». Jeg ser for meg en livlig diskusjon med Ringnes som har brygget «julebokk» i snart to tiår. Grunnen for avslaget er at man ikke får registrert en ren beskrivelse av varen. «Julebock» er i praksis en betegnelse på en øltype, og heller ikke Ringnes har varemerkebeskyttet «julebokk». Om Sagene hadde for eksempel registrert «sagbokk», så hadde det formodentlig gått igjennom.

Det samme gjelder de andre søknadene. Det nytter ikke med å blande språk som i «Vatn of Norway». Så lenge det bare er en ren beskrivelse av et produkt, kan det ikke varemerkebeskyttes. Søknaden på «Sagene» ble avvist, da man ikke kan nekte andre bryggerier å bruke stedsbetegnelsen for sine øl. Dog er «Sagene bryggeri» naturlig nok blitt registrert. De to henleggelsene kom forøvrig i retur med ukjent adressat – dog en annen ugyldig adresse enn for registreringen av «Oslofjord».

Trolling? Nei, egentlig ikke. De betaler typisk fra 2600,- og oppover for disse registreringene. Og de ser ut til å ha støttet statskassa for flere forfeilede varemerkeregisteringer. Dersom dette er trolling, må han gjerne trolle seg igjennom hele norskordboka, så blir det litt mindre skatt på meg. Dog, de betalte ikke for «Sonja Henie», «Seilskute», «Sagene akevitt» og «Sagene juleakevitt». Det er ukjent for meg om det er manglende betaling eller at søknaden ble trukket, men passer dårlig med at det skulle være trolling.

I det minste sier det noe om ambisjonene til bryggeriet. De siktet mot en Oslo-identitet og tenkte på å destillere i tillegg til å brygge. Ett av varemerkene er registrert av Sagene Bryggeri, men er per i dag eid av Norske Bryggerier AS. Eierskapet er tilsynelatende overført omtrent samtidig med at Sagene sluttet med en ekspansiv praksis rundt varemerker. Overført til hvilket firma? Norske Bryggerier AS er enda et Thoresen-firma. I dag er han «bare» er vanlig styremedlem i Sagene Bryggeri, mens andre ser ut til å ha overtatt roret. Derimot virker det som han er mutters alene i Norske Bryggerier, bare støttet av sin kone som vararepresentant til styret. Er Norske Bryggerier AS involvert i varemerker? Ja. Mange! Og nå begynner det å likne litt mer på trolling. Her er de (merk at noen få av disse er med logo):

For å summere (og unngå skriking med CAPS LOCK!) så har de fått registrert Nordmarka, Fullrigger, Luftskipet Norge, Kvitfjell, Nordmarka Vørterøl, Actiebryggeriet, Skutepils, Eplehagen, Naboens Hage, Bærkraft, Dugnad, Sober, Sober Club, Fellini, Oslofjorden, Rakkar, Staut, Shimokita, Brigg, Norske bryggerier.

Flere av disse er relativt uproblematiske, men noen er problematiske. «Brigg» er for eksempel et fellesnavn på lettøl introdusert på 1970-tallet. «Staut» er et øl som Valdres Gårdsbryggeri har brygget i mange år – men som nå viser seg at Thoresen registrerte i høst. Dessuten er «Actiebryggeriet» et kortnavn på flere bryggerier rundt om i Norge, der full form gjerne var Actiebryggeriet i X. «Shimokita» ante jeg ikke hva var før jeg søkte på Google … noen må ha en eller annen sær interesse, tror jeg. Let selv på Google – helst på bilde-søk.

Interessant er det også å lese gjennom de som ikke er blitt registrert: Det norske ølet, Humle, Fortuna Bryggeri, Ola Ale, Eplehage, American Lager, New York Lager, Karipils, Olapils, Kjørepils, Norske, Landsøl, Eroica. Det hadde vært særdeles problematisk om man hadde gitt varemerke på navnet på en ingrediens som «Humle», eller navnet på en humlesort som «Eroica». Her er det vanskelig å tolke det annerledes enn at man forsøker å få registrert noe som er problematisk, men som kunne gått igjennom dersom personen som godkjenner ikke kan noe om øl. Det samme gjelder «American Lager», «New York Lager», og ikke minst «Landsøl». Imidlertid er disse ikke egentlig forkastet, men registreringsgebyret er ikke betalt. Det ser ut som det bare er «Kjørepils», «Norske» og «Olapils» som er betalt for, behandlet og avvist. Den siste fordi det kan forveksles med et internasjonalt varemerke «OLA». Med andre ord, det stopper oftere på betalingsviljen enn på Patentstyret.

Kong Sverre og Håkon Håkonson kolliderer med varemerker for cognac, og de er avslått, uten at klagefristen ennå er gått ut.

Mer interessant er varemerkene som er søkt om, og som er under behandling eller der man venter på at registreringsgebyret skal betales: Oslo Brenneri, Oslo Spritfabrikk, Hjula Brenneri, Det Sorte Får, Brewed in Norway, Nordstoga, Indre, Støl, Ecologic, Sørlandet, Styrepils, Camping.

Her kommer neppe «Støl» igjennom fordi noen har registrert «Stølen Gårdsbryggeri» som varemerke. «Camping» er et for generelt ord. «Styrepils» ekskluderes fordi det bare en sammensetning av styre/kjøre og pils, og derfor tolkes som en varebeskrivelse snarere enn et navn. «Sørlandet» er et geografisk navn. Det er forøvrig en sak der Thoresens gode venner ved Arendals Bryggeri burde våkne opp, siden de har produsert Sørlands Juleøl. «Ecologic» er et generelt uttrykk og det beskriver en kvalitet ved varen – selv om det er på engelsk.

Ett av de som kanskje kommer igjennom er «Det sorte får», og der burde Berentsens Brygghus reagere. Så er det noen varemerker som ikke bare er et navn, men også en logo eller inneholder grafiske elementer, som generelt er mindre problematisk, så la meg hoppe over dem.

Men, det er mer. Leter man etter Henning Thoresen dukker Oslo Mineralvannfabrikk AS opp. Det er nok et Thoresen-only-firma, om vi ser bort fra at hans kone er vararepresentant i styret. De har forsøkt å registrere Fortuna Bryggeri, Bislett Bryggeri, Bjølsen Cola, Soria Moria – men heller ikke her klarte Postverket helt å finne frem til avsenderen av søknad, på en tredje ikke-fungerende adresse. Forøvrig ble Oslo Mineralvannfabrikk tvangsoppløst 15.12.2015 etter Aksjelovens §16-15, fordi revisor fratrådte og ingen ny revisor kom på plass. Opprinnelig ble selskapet dannet av Thoresen som Elite Hockey Manglerud AS like før jul i 2013 med formål å «Drifte Idrettslaget Manglerud Star Ishockey – Elite samt utvikle relatert næringsvirksomhet.» Firmaet endret så navn og fokus til Bryggeri Invest i januar 2015 og til Oslo Mineralvannfabrikk i februar 2015.

Vi finner også enkeltmannsforetaket Sagene Industrier H.E.Thoresen, som de vel to årene det har eksistert også har hett «Henning Thoresen Vinhandel» og «Nordic Performance H.E.Thoresen». Dette foretaket har forsøkt å registrere Hjula Brænderi. Det er tredje gang (en, to, tre) på under fire måneder at Thoresen forsøker å registrere en variant av dette navnet. De to første gangene ble det ikke betalt gebyr. Den tredje registreringen har ennå ikke forfalt. Hvorfor registrere det på ny om han ikke betalte de to første gangene? Fokuset på dette navnet kommer trolig fra at Sagene bryggeri holder til i en bygning som en gang i tiden har huset Hjula Veveri.

Og mer kryptisk blir det, for ut av varemerkeregisteret ramler også Jæren Bryggeri AS, der Thoresen har sendt søknad om varemerket «jærsk», med returadresse hos et regnskapsbyrå på Jæren. Igjen er det et Thoresen-only-selskap, med kona som vararepresentant. Et aksjeselskap kan klare seg med én person i styret dersom aksjekapitalen er under tre millioner, under forutsetning av at det er valgt en vararepresentant. I denne søknaden om «jærsk» er det også tatt med varegrupper som kjøtt, fisk, fjærkre, frukt og grønnsaker. Men han fikk avslag av samme grunn som han ikke fikk «Norske» – det betegner et generelt opphav, ikke et spesielt produkt.

Hvorfor holder han på slik? Noen, som Staut, Julebock og De sorte får høres ut som å snappe opp eksisterende produkters navn. Andre virker det som man forsøker å plukke opp gamle bryggerinavn. Mange virker som det er noen som har fått en tilsynelatende god idé – og så har man kommet på andre tanker og latt være å betale registreringsgebyret. Er det trolling? Nei, det virker ikke systematisk. Er det produktutvikling? Neppe. Er det katt-og-mus-lek med Patentstyret? Tja. Er det bare et tidsfordriv? Da er det i så fall dyrt, for gebyret for å registrere et varemerke er nærmere tre tusen kroner.

Derimot finner jeg ingen varemerker på Bryggeriet Kødn (som jeg formoder er valdresdialekt for korn og ikke inspirert av et visst slenguttrykk). Det annonseres lansert våren 2016 på hjemmesidene til Norske Bryggerier. Der finner vi i hvert fall igjen referanse til mørk Olapils og lys Karipils – til tross for at varemerkene ble henholdsvis avvist og ikke betalt for.

… det er i hvert fall ikke lett å bli klok på Sagene Bryggeri – eller rettere sagt Thoresen, for Sagene er flere personer enn Thoresen, mens de fleste øvrige bedriftene er mest Thoresen og den obligatoriske vararepresentanten. Jeg sliter med å se at denne vinglete adferden i varemerkeregistrering er konsistent med et seriøst bryggeriinitiativ. Ikke er det spesielt ølfokusert, ikke virker det lønnsomt, og ikke virker det seriøst å bomme gjentatte ganger på returadresse. Det virker mest som inkonsistent virring mellom alskens innfall og idéer – som et kreativt oppkomme av idéer kombinert med manglende fokus på gjennomføring.

Denne kommentaren ble først publisert på bloggen til Anders Christensen. Teksten er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Artikkelen Sagene og varemerkene er hentet fra Ølportalen.

Lanseringen av samarbeidsbrygget fant nylig sted på Vespa & Humla, og Kjetil Johnsen, bryggmester ved Grünerløkka Brygghus har i denne ølen hentet inspirasjon fra såvel irsk musikk og historien til Østersjøen.

– Vi har brukt en blanding av lys og mørk malt for smak og farge, havre for fyldig munnfølelse og litt moscovadosukker for røstet smak og høyere alkoholprosent. For å balansere maltsødmen har vi brukt klassisk engelsk humle, East Kent Golding, forklarer Kjetil Johnsen til Ølportalen.

Tønnene som er brukt til bryggingen er håndplukket av Jamesons bøkker Ger Buckley, som er femte generasjons tønnemaker hos Jameson. Irish Rock Porter har en alkoholstyrke på 7,3 prosent. Den ferdige porteren har en delikat smak av whiskey honning og vanilje. I følge Johnsen er ølet godt alene, men det kan også matche alt fra storfekjøtt til ost og dessert.

– Irish Rock Porter passer fint til en oksehalegryte kokt med ølet eller som drikke til grillet Entrecote. Den gjør seg også til vellagret Cheddar eller en kraftig blåmuggost som Gorgonzola Piquante. Jeg kan også anbefale den i sjokoladetrøffel, eller ved siden av vaniljeis med kirsebærcoulis, utdyper Kjetil Johnsen.

Grünerløkka Brygghus et opplagt valg

Jameson startet Project Hops allerede i 2013, og prosjektet retter fokus på hva som skjer når nysgjerrigheten styrer bryggeprosessen. Jamesons destillatør og bryggermesteren hos Franciscan Well Brewery i Cork ville teste hvordan Jamesons tønner kunne påvirke bryggeriets irske stout. Stouten var lagret på tønnene i skes uker og ble til en prisvinnende fatlagret øl. Siden da har Project Hops blitt utvidet til København, London, Chicago og Nairobi. Med Irish Rock Porter har prosjektet nådd Norge.

– Det var utrolig spennende da vi fikk muligheten til å gjøre prosjektet i Norge, både på grunn av tradisjonen med norsk mikrobrygg og veksten av mikrobrygget øl. Kvalitet ligger i kjernen til Jameson, så vi visste at vi ville samarbeide med et bryggeri som kunne produsere kvaliteten vi så etter. Grünerløkka Brygghus ble et opplagt valg. Lidenskapen Kjetil viser for bryggingen er inspirerende og det gjør at dette samarbeidet passer perfekt, sier Emma White, Brand Ambassador for Jameson i Norge.

Jameson og Günerløkka Brygghus er godt fornøyd med Irish Rock Porter, og er positive til nye fremtidige samarbeid. Johnsen har allerede lånt noen av fatene som ble brukt i prosjektet til å fatlagre et juleøl. Og nå har fatene blitt brukt på ny til en IPA.

– Vi vurderer å gjøre dette igjen. Vi får se hvordan det første brygget blir tatt imot. Men vi syns selv ølet er vellykket, og gjør gjerne dette igjen, sier Kjetil Johnsen.

Irish Rock Porter lanseres på fat på Grünerløkka Brygghus i dag, og planen er også at ølet skal finne veien til Vinmonopolets hyller.

Artikkelen Grünerløkka Brygghus med nytt samarbeidsøl med Jameson er hentet fra Ølportalen.

– Når siste kampen er ferdig og det hele er over, blir det et vakuum og en lite savn, forteller Tryggvason til Ølportalen. – Du blir litt hekta, og det er ikke vanskelig å svare på spørsmålet om vi skulle kjøre dette igjen, utdyper han. Det tok derfor ikke lang tid etter fjorårets sesong – med dobbelt så mange bryggerier som det første året – var over, før han var klar for å planlegge en ny runde med Bryggeribråk.

Etter kort tid hadde Tryggvason mange bryggerier på blokken, og mange sa raskt ja. Faktisk er det så mange bryggerier som ønsker å delta i år, at Håndverkerstuene har valgt å utvide konseptet nok en gang. Denne gangen blir det hele 24 bryggerier som stiller i kampen om å bli det beste bryggeriet til å matche øl til mat. Det hele starter 22. februar med en innledende runde hvor 16 norske bryggerier skal kjempe om hvem som skal møte åtte nordiske utfordrere.

– I fjor følte vi det ble litt urettferdig for de andre nordiske bryggeriene. Nå blir det en innledende runde med norske bryggerier hvor vinneren fra hver runde møter en nordisk utfordrer, forteller Tryggvason. Syv av de nordiske utfordrerne er klare for årets Bryggeribråk, og Tryggvason forventer å ha det siste bryggeriet klart i løpet av kort tid.

Fjorårets vinner tilbake

Blant de deltakende bryggeriene er Gotlands Bryggeri, fjorårets vinner av Bryggeribråk. Tryggvason er glad for at bryggeriet og bryggerimester Johan Spendrup igjen vender tilbake til Oslo og Håndverkerstuene.

– Jeg er veldig glad for at Gotlands og Johan kommer tilbake til oss. I fjor ble det mye reising til Oslo på Johan, men han prioriterer fortsatt å komme hit for en ny runde, smiler Tryggvason. Denne gangen er det en god blanding av både små, mellomstore og tradisjonelle bryggerier. Ringnes, som vant første sesong med Bryggeribråk, er igjen klare for en ny runde. Denne gangen får de også med seg Aass. Samtidig er det en rekke nye og spennende bryggerier som deltar for første gang: Ego Brygghus, Grim & Gryt, Voss Bryggeri, St. Halvards, ODE, Amundsen bryggeri og Bådin.

– Det blir mange spennende kamper i år, og det blir særlig spennende at det er flere mindre Oslo-baserte bryggerier i år. Det blir spennende å se hvordan det går med dem, sier Tryggvason. Han ser nå frem til å komme i gang med årets sesong og få tilbake pulsen i salen som har vært tilstede under tidligere Bryggeribråk. – Når vi får til en smaksopplevelse som folk ikke hadde ventet, så er det bra. Når folk får en wow-opplevelse, da blir du utrolig glad. Dette får du veldig direkte på Bryggeribråk, sier Tryggvason.

Saken fortsetter under bildegalleriet

Slik blir kampoppsettet for den innledende runden:

22. februar: Voss Bryggeri vs. Lervig

7. mars: ODE vs. St. Halvards

14. mars: Aass vs. Ringnes

4. april: Haandbryggeriet vs. Grim & Gryt

11. april: Austmann vs. Bådin

18. april: Nøgne Ø vs. Ego Brygghus

25. april: Amundsen bryggeri vs. Ægir

2. mai: 7 Fjell vs. Kinn

Disse bryggeriene deltar i år:

Godtlands Bryggeri er nevnt i denne artikkelen. For dem som holder til vest for vannskillet kan det nevnes at det er dette bryggeriet som deltar på neste Brewmakers Dinner på Grand.

Artikkelen Nå er det klart for mer bråk er hentet fra Ølportalen.

I dag er det øl fra Qvart Ølkompani å få kjøpt på Meny og Joker på Sørlandet og et par Meny-butikker i hovedstaden, samt på de fleste spesialbutikker for øl rundt omkring i landet. Det er da snakk om det som kan defineres som kjerneutvalget: Blonde Ale, Castanea Brown Ale, Session IPA og La Vie Saison. I tillegg er deres Gose (3 prosent) populær i de omtalte spesialbutikkene.

Så langt har alt øl over 4,7 prosent har gått til serveringssteder, og det aller meste av dette på fat (KeyKegs), men nå blir dette også tilgjengelig for dem som ikke er så heldige at de har en skjenkestue med godt utvalg i nærheten. Dette gjelder selvsagt ikke hele utvalget men en IPA og en kaffestout med i vårslippet 4. mars er en bra start. Ølene kommer i bestillingsutvalget.

Palmekyst IPA: Beskrives som en fruktig øl med mye tropisk smak og aroma. Gjærtypen heter «Bruxellensis Trois» og gir en forsiktig syrlighet men mest av alt mye preg av ananas og mango. Sammen med store mengder Mosaic blir dette friskt og fruktig. Bryggeriet understreker at denne tappes kun noen få dager før lansering.

St. Lucia Kaffestout: Et samarbeid med Sørlandet Kaffebrenneri. Her er har de fokuset på fersk kaffe som harmonerer med en god maltkropp, som ikke er for søt. Kaffen er brent dagen før den ble kaldbrygget og tilsatt ølet på lagringstank. Navnet på ølet er lånt fra Fazenda Santa Lucia i Carmo de Minas, Brasil, der kaffebønne er dyrket.

Tellef Dannevig og Lars Amundsen, som er gründerne bak bryggeriet, legger ikke skjul på at de er spente før lanseringen. – Til nå har vi hatt relativt begrenset distribusjon, hovedsakelig på Sørlandet, så vi er utrolig glade for å kunne komme ut med ølet vårt til flere, sier daglig leder Amundsen. Dannevig er like entusiastisk:
– Dette er en stor milepæl for oss, og det ligger utrolig mye hardt arbeid bak dette.

De forteller og at de vil ta med seg omtalte ølene, samt et representativt utvalg av de 18-20 andre i utvalget, til diverse messer og festivaler utover vinteren og våren. I nær fremtid er dette:

• Godt i Glasset, drikkevaremesse i Kristiansand – 13. og 14. februar
• Minifestival, BD57 i Oslo – 20. februar
• Ølgjerd, Ølfestival på Mungåt i Egersund – 12. mars
• Krankupp på Gastropuben Kick, Kristiansand – Mars (nøyktig dato ikke satt)
• Krankupp på Melkebaren, Sandnes– Mars (nøyktig dato ikke satt)

Artikkelen Qvart på polet er hentet fra Ølportalen.

Det var fullpakket på Håndverkerstuene i Oslo for den første kampen i årets Bryggeribråk. Kampen var en vestlandsk thriller mellom Voss Bryggeri og Lervig Aktiebryggeri. Til slutt var det vossingene som stakk av med seieren, til tross for en sterk avslutning fra Lervig og Mike Murphy.

Både Voss og Lervig vant hver sin rett med god margin. Lervig vant stort med sin nyutgitte Barley Wine til sjokoladegranash med fiken. Voss på sin side, vant stort med sin Lysverket Pale Ale til rødt sideflesk med eplesorbet og ølglasert serranochips. Hovedretten, okseribbe med soppstuet kål og kjøttkraft, var langt jevnere. Lervig stilte med Double Black Tide, et mørkt øl brygget i samarbeid med Boneyard og som er brygget med humle fra sør (Aurora, Nelson Sauvin, Enigma) og en god andel røstet rugmalt. Voss valgte sin lett røkte Eldhus Porter. Etter en tight kamp, måtte Mike Murphy til slutt gi tapt for Jeanette Lillås.

Neste kamp i Bryggeribråk står mellom ODE og St. Hallvards bryggeri 7. mars. Vinnerene fra den innledende runden av årets Bryggeribråk vil gå videre til å kjempe om å være best i Norden til å sette øl til mat.

Artikkelen Voss vant vestlandsduell er hentet fra Ølportalen.

Det meste som vert seld på butikkane blir no bore heim i boksar. Rett nok er dette i hovudsak den standardiserte nordiske pilsen, men dette vitnar uansett om at ”folk flest” er vande med å drikke sitt øl frå boks. Kryssar ein dette med at den auka interessa for handbrygga øl blant ”folk flest” har ein i stor grad forklaringa på at mange av handbryggeria no sjekkar ut prisar for bokselinjer og boksar.

Ægir og Evan Lewis har komme nokre steg lenger enn å undersøkja kva som er mogleg. Førre veke var Lewis i Italia på fabrikktest av Ægir si bokselinje. ”Dette er eit oppsett som er i stand til å fylle 10 800 boksar i timen og som tek særs godt vare på ølet under prosessen”, fortel Lewis. Det er investert totalt 8 MNOK i omlegginga. Støtte frå Inovasjon Norge til redesign er då rekna med.

– Eg gjer ting på den måten. Det er ”go big or go home”.

Då avgjerda om å gå over til boks var teken sette bryggerisjefen seg ned og skreiv eit 3 siders dokument med krav til design på boksane. Etter alle tekniske krav og retningslinjer for designet avslutta han med ”skrem meg”. Dokumentet vart so dent til Leo Griffin, som er den som designa Ægir sin logo og hadde noko meir enn ein finger med i utforminga av totaluttrykket for 0,5 flaskene. Griffin handteikna så mønsteret for kvar enkelt boks og då han hadde skremd Lewis passeleg gjekk designet vidare til Griffin sine kollegaer. Dei overførte det til passe format for boks og sydde det saman. Evan Lewis fortel at han er svert godt nøgd med resultatet og ser fram til lanseringa i mai.

Han utdjupar valet av boksar på 0,33 liter med at boks utan tvil er på veg inn i handbryggarverda og at mange av dei som vurdera å kjøpe seg ein kvalitetsøl finn at 0,5 liter er litt i meste laget. Vidare trekk han fram fordelane med boks. Ølet har det betre når det er spart for lys, det kan fraktas meir øl på ein pall og ikkje minst er frakta til attvinning minimert når boksane vert knuste i pantautomaten. Energiforbruket er og lågare ved smelting av boksaluminium enn ved smelting av glas. Eit argument inn mot butikkjedene har og vore at boks tek mindre plass i hyllene og dei dermed får plass til fleire varer. Om det er desse argumenta eller sjølve designet som begeistrar veit vi ikkje, men vi får høyra at to av dei tre kjedene i landet har gitt svært gode tilbakemeldingar på endringa.

Vi utfordrar bryggerisjefen på at det fort kan bli litt skepsis blant kundane når kvalitetsøl kjem på boks. Rett og slett fordi dette av mange vert forbunde med billigare ølvariantar og «pallesalg». Han parerar med at det var endå større skepsis då Oskar Blues frå Colorado valde boks og dei har prova for heile verda at boks fungera godt for kvalitetsøl.
”Oskar Blues såg at boksen passar godt for folk som er glade i å komma seg ut i naturen, og der har Colorado og Norge verkeleg eit fellestrekk.” Med eit lurt smil legg han til at dei har lagd ein del arbeid og pengar i å finne dei boksane som passar best mogleg for slik bruk.

Dei fyrste øla som kjem med det nye designet er dei 8 som er viste på hovudbiletet i artikkelen og Sommar Red Lager, som er eit nytt sesongøl. Med unnatak av India Pale Ale vil alle desse vera å finna i daglegvareforretningar tidleg i mai. India Pale Ale vil vere å finne på Vinmonopolet frå omlag same tid.
Ein føljer så på med fleir boksøl på Vinmonopolet i juli. Dette er Bryggve, Lindisfarne og antakelig Bæver. I september vert det so eit, for mange, gledeleg gjensyn med Ratatosk Double IPA.

Det vil og kome ein gose, som er eit samarbeidsbrygg med Anchor Brewing i San Francisco og i skrivande stund antek Lewis at denne kjem på flaske fram på hausten. Dette vert då 0,33 flasker, for som han seier:

– Halvliteren har fått sparken.

0,33 blir det dermed for og dei andre øla som framleis vil kome på flaske. Dette er Sour Cherry Rye, Natt, Lynchburg Natt og Barleywine. Utvalet av juleøl er sett på lista for oppussing og vi kan forventa justeringar eller nye variantar. Desse er og planlagde på flaske, men ingenting er skreve i stein. Designet av dei nye flaskeetikettane vil sjølvsagt bli gjort rundt same tema som for boksane.

Når Lewis og dei andre på bryggeriet har fått tappa dei 500 000 boksane dei skal ha klare før midten av mai vil dei rette mykje av merksemda mot eksport. Dei har lenge vore overtydde om at ølet er godt nok til ein solid eksportandel og med det nye designet delar trua bryggeriet har på at det vil bli etablert ein jamn straum av øl frå Flåm ut til resten av verda.

Les og: Ægir med 360

Spørsmålet om Ægir no kjem til å filtrera ølet har komme opp.
Svaret på dette er at ølet som går i boksane vil vere behandla på same måten som til no. Ægir har sentrifugert frå 2012, men filtrerar ikkje.

Artikkelen Ægir tar steget inn i framtida er hentet fra Ølportalen.

Dersom du har drukke øl eller brus frå boks i nokre år har du nok fått med deg at boksana har endra seg. Frå dei heilt sylindriske ganske tunge til dei vi har i dag, med innsnevringar oppe og nede. Skøyten som tidlegare var eit svakt punkt er vekke for lenge sidan. Det same er opninga som var så liten at en måtte suge i seg fluidumet om ein ikkje valde å helle det i seg som frå ei mugge.

Det neste steget i utviklinga er allereie komme, men etter det vi veit har det ikkje vore tilgjengeleg her i landet til no. Vi tenkjer då på løysinga som vert kalla «360 End^®» av produsenten Crown og som Ægir har vald for sine boksar. Dette er ei løysing der ein ikkje berre lager ei lita opning i toppen av boksen, men fjernar så godt som heile toppen. Dermed står ein igjen med noko som liknar meir på eit drikkebeger enn ein boks.

Føremonene med dette er at det vert meir behageleg å drikke frå boksen og ein slepp ”kyssa” utsida på av den; det vert anteke at det er på denne måten dei som klagar på metallsmak frå boks finn denne. Det slepp og mei luft til når ein drikk, slik at smakane i ølet kjem meir fram, og om ein skulle ha eit øl med botnfall vil det vere lettare å stoppe hellinga før ein får dette i glaset.

Artikkelen fortsetter under biletet

Evan Lewis hos Ægir fortel at desse boksane kostar noko meir enn dei standardiserte, men han meiner at både Ægir-ølet og kundane fortenar denne varianten. Vi er like spente som Evan og resten av gjengen i Flåm på mottakinga, men har tru på at norske øldrikkarar raskt lærer seg å drikke frå boks på same måte som frå glas.

Les og: Ægir tar steget inn i framtida

Spørsmålet om Ægir no kjem til å filtrera ølet har komme opp.
Svaret på dette er at ølet som går i boksane vil vere behandla på same måten som til no. Ægir har sentrifugert frå 2012, men filtrerar ikkje.

Artikkelen Ægir med 360 er hentet fra Ølportalen.

Vinmonopolet har en lansering av nye godsaker 4. mars, her er hva som kommer i butikkene:

Samuels Smiths har vært innom vinmonopolet før, og er en av definisjonene på engelsk porter. Det er også hyggelig at det kommer inn glutenfrie øl, de finnes det ikke altfor mange gode av.

Bestillingsutvalget har en betraktelig større liste på trappene:

Artikkelen Produktlansering 4. mars er hentet fra Ølportalen.

Årets konkurrans er delt i opp i ni øklasser, slik som lys lager, mørk lager, porter/stout. Ølene blir bedømt av Norbryggs sertifiserte øldommere i Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Grimstad, Grenland og Oslo.

Det bruker å være med over 400 deltagere i konkurransen, og vinnerne av hver klasse og en medbrygger får gavekort og sponset en tur til Hjemmebryggerhelgen i Drammen – med foredrag fra blant annet Michael Tonsmeire – der Norgesfinalen blir arrangert 23. april. Her kåres Årets hjemmebrygger, som får brygget ølet sitt hos Nøgne Ø i Grimstad.

De tre topplasseringene fra konkurransen møter så vinnerne fra Sverige og Danmark i Skandinavisk Mesterskap under Copenhagen Beer Festival 21. mai. Det er ikke bare ølene som sendes til København, bryggerne får muligheten til å reise ned for å representere mesterskapsølene.

Du kan lese mer om konkurransen og påmelding til denne på Norbryggs hjemmesider.

Artikkelen NM i hjemmebrygging 2016 har startet er hentet fra Ølportalen.

Ida Lømcke, bartender hos Schouskjelleren, Julie Amundsen, assisterende barsjef på Grünerløkka Brygghus, og Maya Borrevik, eier i BD57, er klare for å ta tilbake ordet «jenteøl». Ølfestivalen Humlepupp slår et slag for nye smaksopplevelser og for å vise at «jenteøl» enkelt og greit er «øl».

– Ideen til festivalen kom naturlig nok over en flaske gueuze på Schouskjelleren etter en travel helg. Vi diskuterte alle forespørslene vi hadde fått om «jenteøl» i det siste og følte noen burde gjøre noe for å sette fokus på hvor meningsløst dette ordet er og at folk heller bør bruke smaksbeskrivelser for å uttrykke hva de er på utkikk etter, forteller Maya Borrevik til Ølportalen. – Smaksløker er individuelle og utvikles stadig, de er ikke kjønnsbetinget, utdyper hun.

På festivalen – som arrangeres på Vespa & Humla på Grünerløkka i Oslo – stiller fem bryggerier med egne øl. Disse er Schouskjelleren Mikrobrygger, Grünerløkka Brygghus, Sundbytunet Bryggeri, 7 Fjell Bryggeri og Haandbryggeriet. Initativtagerne har bedt bryggeriene stille med det ølet som jentene hos dem liker, med andre ord «jenteøl». Det som er sikkert, er at det vil være stor variasjon i både stilarter og smaksbilde i ølene som blir servert på festivalen.

– Vi vil gjerne at alle skal tørre å utforske ølverdenen, . Det finnes så mange fantastiske ølopplevelser som alle er unnet å ha, og vil ønsker at folk ikke skal være redde for å prøve nye smaker, sier Borrevik. For de som vil lære litt grunnleggende om øl eller vil utforske smaker litt videre, vil Brita Dahle fra Haandbryggeriet holde en smaking med noen ekstra flasker hun har tatt med seg.

På festivalen vil det også bli lansert et eget brygg som er et samarbeidsøl mellom arrangørene. – Vi har laget det vi selv liker, og har med en smule ironi derfor kallt dette «jenteøl» i utviklingsprosessen, sier Borrevik med et smil.

Ølfestivalen Humlepupp åpner dørene klokken 18, og det er gratis inngang. I tillegg til at det serveres øl, vil det også holdes foredrag og det blir to mini-konserter. Etter hva Ølportalen erfarer, er det også gode muligheter for at ølhunder av begge kjønn vil dukke opp på festivalen.

Artikkelen Lager «jenteøl»-festival på kvinnedagen er hentet fra Ølportalen.

Fredag 11. mars åpner Vinmonopolets nyeste satsning på ølfronten, de såkalte «ølpolene» på Kvadrat i Sandnes og i Bankkvartalet i Trondheim. Disse utsalgene selger ikke bare øl, men er vanlige polutsalg med en ekstra stor ølavdeling. Avdelingene har plass til ca 400 typer øl, og de kommer til å lansere nyheter annenhver fredag. Øl er ferskvare, slik at det lanseringene vil være det som er tilgjengelig i markedet der og da.

På åpningsdagen vil det lanseres rundt 100 øl, Ølportalens utskremte medarbeider får smakt på 45 av de på pressesmakingen tirsdag 8. mars. Smaksnotatene blir publisert fortløpende nedenfor tirsdag fra kl. 9, følg med, følg med!

Smakingen er nå avsluttet. Det blir mye godt på fredag, og spennende å se hva som kommer i spesialbutikkene.

Artikkelen Livesmaking av lanseringen til ølpolene er hentet fra Ølportalen.

– Det er sjelden vi politikere er på et møte hvor det er kø ut døra for å komme inn, sa Trine Skei Grande (V) med et smil da hun åpnet sin appell på ølfestivalen Humlepupp 2016.

Allerede fra dørene åpnet, var det godt med besøkende på festivalen. Da Ølportalen var innom var stemningen på topp. Ølglade mennesker smakte seg gjennom et utvalg av spennende øl, inkludert festivalølet Humlepupp, en dobbel IPA brygget med habanero chili.

Artikkelen Intim festival med god stemning er hentet fra Ølportalen.

Det måtte fintelling til for å avgjøre vinneren av mandagens kamp mellom Aass og Ringnes. Ringnes stakk av med flest stemmer både til hovedretten og desserten, men det var Aass som fikk flest stemmer totalt sett. Med en overbevisende seier i første runde og to etterfølgende jevne runder, vant Aass kampen med syv stemmers overvekt.

Mandagens kamp var ikke bare jevn og spennende. Den satte også to bryggerier som er mest kjent for sine undergjærede øl opp mot hverandre. I tidligere kamper har det som regel vært en overvekt av overgjæret øl, men denne gangen var menyen dominert av det undergjærede ølet. Både Gard Karlsnes fra Aass og Sigrid Strætkvern fra Ringnes slo et slag for bokkølet under arrangementet. Begge hadde også satt et bokkøl til menyen, men til ulike retter.

Bryggeriene fikk nemlig vist frem at det er et stor spenn i smak og stil også med det undergjærede ølet. De fikk også vist hvordan ganske ulike øl kan passe med samme rett. For Karlsnes og Strætkvern hadde valgt helt forskjellige tilnærminger til samtlige av rettene som ble servert mandag. Der Aass startet med en Vienna Lager, gikk Ringnes for sitt juleøl i polvariant. Også til til hovedretten var det et stort spenn i bryggerienes valg. Til stuet makaroni med falukorv, gikk Aass for en India Pale Lager fra sitt nye bryggerihuset. Ringnes valgte sin Polaris Røykbokk. Desserten var noe nærmere hverandre med et bokkølet fra Aass og en baltisk porter fra Ringnes.

Aass viste frem to øl fra sitt mikrobryggeri Bryggerhuset under mandagens kamp. Bryggerhuset ble startet opp i fjor, og her eksperimenterer bryggeriet med nye oppskrifter. Etter seieren over Ringnes på mandag, kan det tenkes at det kommer flere øl fra Bryggerhuset i senere runder av Bryggeribråk.

Neste kamp står mellom Haandbryggeriet og Ego Brygghus 4. april. Til nå er Voss Bryggeri og St. Hallvards bryggeri klare for neste runde i tillegg til Aass.

Artikkelen Aass vant jevn duell mot Ringnes er hentet fra Ølportalen.

Det andre av Bryggerhusets fem unike bokkølvarianter i 2016 er en dobbelbokk. Ølet holder nær 10 volumprosent alkohol, og er brygget etter den tyske renhetsloven som i år feirer 500 år. Ølet er dobbeltmesket for å nå den høye alkoholprosenten uten bruk av maltekstrakt eller sukker. I følge Gard Karlsnes, leder ved Pilotbryggeret Bryggerhuset hos Aass, er Paulaner Salvator en viktig inspirasjonskilde til ølet.

– Paulaner Salvator er etter min mening er et klassisk eksempel på ølstilen. Schloss Eggenbergs Samichlaus er også et fantastisk godt sterkt lagerøl, men det er nok nærmere en trippel, eller «super-bock». Utover disse tar dette ølet utgangspunkt i oppskriften til Aass’ Bock, men naturlig nok med mye større mengder malt og mer humle for å balansere for restsødmen. Tradisjonen med et et sterkt, fyldig og maltrikt øl mot slutten av vinteren er noe man bør ta vare på også i vår tid, sier Karlsnes til Ølportalen.

Med feiringen av bokkølet i 2016, ønsker Aass å få økt oppmerksomhet rundt denne klassiske ølstilen. Bakgrunnen for prosjektet med å lage fem varianter bokkøl, er å få fram spennvidden innenfor bokkølsjangeren og skape nye og spennende smaksvariasjoner av bokkøl.

– Vi håper at det ølinteresserte publikum skal få øynene opp for bokkøl igjen. Det føles litt som om øltypen har gått litt i glemmeboka og forsvunnet litt blant alle andre spennende og smaksrike øl som har kommet de siste årene. Vi ønsker å sikre at bokkøl finnes på markedet og ikke lider samme skjebne som lettølet. Det vil være leit hvis øltypen forsvinner i norske bryggeriers portefølje, fordi vi anser det som en særdeles viktig tradisjons- og kulturbærer blant norske øl, forteller Karlsnes til Ølportalen.

Ølet vil være å få tak i på barer i Drammen, Oslo, Stavanger, Sandnes, Bergen og Trondheim fra og med 17. mars.

Artikkelen Nytt bokkøl fra Aass er hentet fra Ølportalen.

I morgen, torsdag 31. mars, legges de første billettene til What’s Brewing ut for salg. I første omgang er det snakk om 100 Early Bird Pass til redusert pris. Disse vil være tilgjengelige på Linticket fra klokken 12:00. Det er forventet at det blir utsolgt temmelig raskt, men neste mulighet er allerede klokken 14:01, samme dag. Da legges resten av både festivalpass og dagpass ut. 

Billettprisene i år er som følger:

Day pass (2 sessions):            535,-
Early bird pass (4 sessions): 820,-
Festival pass (4 sessions):     895,-

Alle bryggeriene til festivalen er ennå ikke helt bekreftet og de ønsker derfor å holde listen for seg selv en liten stund til, men det lille vi har fått se borger for at kvaliteten blir høy som i fjor.

Launch Party

I forbindelse med billettlanseringen holdes det og Launch Party. Dette skjer selvsagt på ØST og festivalen tar over kranene og kobler opp øl fra en del av bryggeriene som kommer. Mer info om dette finner dere i vår arrangementskalender.

Artikkelen Er du klar for What’s Brewing? er hentet fra Ølportalen.

En mengde utenlandske og Norske bryggerier, det er nok å velge i:

Browerji De Molen (NL)
Hop & Liefde

Hornbeer (DK)
TopHop
Oaked aged Cranberry Bastard

Browerij Bockor (BE)
Vanderghinste
Cuvée des Jacobins rouge
Kriek Jacobins
Kriek Max

BFM (CH)
Saison v225
Abbey de Saint bon-chien

Austmann (NO)
Humledugg IPA
Hoppy Blonde
Gamle Eirik India Red Ale

7 Fjell Collab:
Sur Sammen
Slottskallans Collab:
Sura Bror

7 Fjell (NO)
Ulriken Double IPA
Fløien IPA
Svartediktet Black IPA
Kniksen India Red Ale

Brew By Numbers Collab:
5155 Norwegian Wilderness IPA
Garage Project Collab:
Feijoa Mountain Brett Saison
Austmann Collab:
Lactic Brown Sour Brown Ale

Ska Brewing Company (US)
Modus Hoperandi IPA
Modus Mandarina IPA
Rudie Session IPA
Euphoria Pale Ale
Decadent Imperial IPA

Oskar Blues Brewery (US)
Dales Pale Ale
Oskar Blues IPA
G ́Knight Imperial Red Ale

Magic Rock Brewing (UK)
Salty Kiss Gooseberry Gose
Cannonball IPA
West Coast Pale Ale
Grapefruit Pale Ale

Smuttynose Brewing Company (US)
Daily Brett
Grim & Gryt Økobryggeri (NO)
Humlekraft IPA
Norsk Sur Øl

Quart Ølkompani (NO)
Gose
Palmekyst IPA
Prima Pale Ale
Session IPA
Imperial Pale Ale

Lervig Aktiebryggeri (NO)
Oat IPA
Check In IPA
Galaxy IPA
Blåbærtonka Sour
Supayuzusawa
Sour Suzy
Pop That Cherry

Sandnes Kjøkkenbryggeri (NO)
Sandnes IPA
Gammel Brun
Fruktøl Kirsebær
Representert gjennom Det Gode Brygg Import:

Celt Experience (UK)
The blood moon blackcurrant sour
Siliriures session IPA

Northern Monk (UK)
Dark arches black IPA
New world IPA

Schouskjelleren (NO)
What Gose Around Comes Around
Impress The Empress dbl IPA
Empress of India IPA
India Pale Lager

Kinn (NO)
Vestkyst IPA
Skoddehav Kveite IPA
Rosa Kinn Frukt øl
Påskeøl Engelsk IPA
Voodoo Svart IPA
Svarthumle Svart IPA
Humlehaud Session IPA
Ekstra God Bitter Engelsk Bitter

Nøgne Ø (NO)
Kriek of Telemark
Tindved
Sourweisse
oud Bruin
vic secret IPA
Brandenburger
inferial stout
American pale ale

Little Brother Brewery (NO)
Epic Venture – IPA
The Golden – Gose
Lille Inga – Sour Brown
Akersølva – Single Hop Pale Ale
Lights Out – Imperial Stout

Timmermans (BE)
Oude Geuze
Oude Kriek3c

Oud Beersel (BE)
Oude Kriek
Framboise

Liefmans (BE)
Goudenband
Kriek-Brut
Fruitesse

To Øl (DK)
Dry Hopped Berliner Weisse

Flying Dog (US)
Easy IPA

Ballast Point (US)
Sculpin IPA
Habanero Sculpin IPA
Representert gjennom Cask:

Ægir (NO)
Ægir IPA
Lærdøl Sour Cherry Rye
Beawertown Collab:
Bæver White IPA

Amundsen (NO)
Southern Passion IPA
Orange Haze
Biggie Smalls
Black Bird

Grünerløkka Brygghus (NO)
Løkka IPA
Crow Collab:
White IPA

Tilquin (BE)
Oude Quetsche
Oude Gueuze
Oude (Gueuze Tilquin) SQR

Brewdog (UK)
Arcade Nation Black IPA
Punk IPA
Jack Hammer
Born to Die 14.05.2016
Dead Pony Club

Wild Beer (UK)
Sourdough
Ninkasi Saison
Cool as a Cucumber

Beavertown (UK)
Gamma Ray
8Ball
Holy Cowbell India Stout

Anchor Brewing (US)
Anchor IPA

Garage Project (NZ)
Death From Above
Pernicious Weed

Berentsens Brygghus (NO)
Panter 33 –
Berliner Weisse m/Bringebær
Lemon Lime Thyme
Black Bull – Black IPA
Bombay IPA

Nok av artige ting å smake på! Billetter kan kjøpes på Billettservice.

Artikkelen Øl-liste Sur & Bitter på Kinokino i Sandnes er hentet fra Ølportalen.